Politisk system: Republikk
Statsoverhode: President Gjorge Ivanov, fra 2009
Statsminister: Nikola Gruevski, fra 2006
Utenriksminister: Antonio Milososki, fra 2006
Politiske partier (med forbehold om stadige endringer i partitilhørighet)
|
Navn |
Leder |
Plasser i Parlamentet (120) |
|
VMRO-koalisjonen |
Nikola Gruevski |
64 |
|
SDSM-koalisjonen |
Branko Crvenkovski |
27 |
|
DUI (albansk, med røtter i NLA av 2001) |
Ali Ahmeti |
18 |
|
DPA (albansk) |
Menduh Thaci |
5 |
|
ND (albansk) |
Imer Selmani |
5 |
|
Uavhengige |
|
1 |
Forrige nasjonale valg:
Parlamentsvalg 1. juni 2008. Presidentvalg og lokalvalg 22. mars 2009.
Neste nasjonale valg : Parlamentsvalg senest 2012; men regjeringen kan når som helst beramme tidligere valg.
Utenrikspolitikk
Forholdet til nabolandene har vært stort sett bra, men til tider problematisk. Dette gjelder særlig Hellas. Etter at Makedonia fikk sin uavhengighet i 1991 har den greske regjering aktivt motarbeidet det internasjonale samfunns aksept av det konstitusjonelle navnet Republikken Makedonia. Bulgaria anerkjenner ikke makedonsk som egen identitet og eget språk, og Serbia anerkjenner ikke en selvstendig makedonsk-ortodoks kirke. Begge disse landene har imidlertid normalisert sitt forhold til Skopje. Regjeringen anerkjente et uavhengig Kosovo 9. november 2008. Etablering av diplomatiske forbindelser er utsatt inntil videre pga en mindre grensetvist. Forholdet til Albania er problemfritt.
Den 19 måneder lange greske handelsembargoen 1994-95, politisk boikott siden 2004 og andre restriktive tiltak fra gresk side som f.eks. å nekte overflyving for MAT har vært harde slag for Makedonia, og forsinket landets utvikling. Det øvrige internasjonale samfunn har imidlertid støttet opp om Makedonias uavhengighet og territorielle integritet. OSSE-sendelaget i landet fokuserer på interetniske forbindelser, menneskerettigheter og økonomisk utvikling. Også NATO, EU, de bilaterale ambassader og en rekke internasjonale organisasjoner er engasjert i aktiviteter med sikte på å støtte Makedonias integrasjon i det euroatlantiske samarbeidet.
Det er bred politisk konsensus i Makedonia om medlemskap i EU og NATO, med en oppslutning i folket på over 90 prosent de siste årene. På NATOs toppmøte i Bukarest i april 2008 nedla Hellas veto mot et makedonsk NATO-medlemskap, etter alt å dømme i strid med bilateral avtale av 1995. Makedonia har likevel fortsatt arbeidet med implementering av NATOs medlemskapsplan (MAP). Makedonske myndigheter leverte søknad om medlemskap i EU 22. mars 2004 og fikk kandidatstatus desember 2005, men har ennå ikke mottatt noen dato for oppstart av forhandlinger. Det antas at regjeringen i Aten vil blokkere også for et makedonsk medlemskap i EU. Dette har ført til at en viss stemning av håpløshet har spredt seg i Makedonia, da det innebærer at landets euroatlantiske integrasjon i praksis har stanset opp.
Innenrikspolitikk
Innenrikspolitikken har vært en balansegang mellom kravene fra sosialdemokratiske partier, makedonske nasjonalister og etniske minoriteter. Den albanske befolkningen er konsentrert i de nordvestlige deler av Makedonia og i området rundt hovedstaden. Mediene, politiske partier, og mye av foreningslivet og skoleverket er delt langs etniske linjer.
Sammenstøt mellom makedonske sikkerhetsstyrker og den (delvis kosovo-)albanske "National Liberation Army" (NLA) våren 2001 opphørte da Ohrid-avtalen (OFA) ble undertegnet 13. august 2001 av presidenten, partilederne og utsendinger fra EU og USA. OFA fjernet den delvise særstillingen til det makedonske flertallet og innledet en periode med omfattende reformer.
Etter parlamentsvalget i 2002 dannet det eks-kommunistiske SDSM regjering med det albanske DUI, som hadde sitt utspring i NLA. Etter president Trajkovskis tragiske død i en flyulykke ble det gjennomført presidentvalg i april 2004. I november samme år var det en folkeavstemming om innføring av nye kommunegrenser. De nasjonalistiske krefter nådde ikke fram.
Etter valget i 2006 dannet sentrums/høyrepartiet VMRO regjering med det albanske DPA, noe som førte til at DUI - som hadde flere mandater enn DPA - i stor grad saboterte den videre beslutningsprosess. For å styrke sin maktbasis skrev regjeringen ut nyvalg allerede i juni 2008. Valget var noe skjemmet av voldelige sammenstøt mellom DPA- og DUI-tilhengere. En koalisjon rundt VMRO vant en overlegen seier og fikk absolutt flertall i parlamentet, mens SDSM-koalisjonen fikk under en tredjedel av stemmene. VMRO dannet regjering med DUI for å sikre dobbelt flertall (flertall også blant de etniske partiene) når dette er nødvendig. President- og lokalvalgene i 2009 fikk god karakter av ODIHR.
8 år etter at OFA ble undertegnet er mange av programpostene satt ut i livet (folketelling, parlamentsvalg, endringer i lovverket, retur av de fleste IDPs). Men fortsatt gjenstår en del konkret implementering av de nye bestemmelsene. OFA er dessuten en viktig forutsetning for Makedonias medlemskap i EU og NATO.
Makedonia er fortsatt preget av en svak økonomi med høy arbeidsløshet, utbredt korrupsjon og investeringstørke. Det kan se ut til at heller ikke den sittende regjeringen klarer å innfri forventningene om investeringer, økonomisk vekst og flere arbeidsplasser.